BARNETRÅKK I KOMMUNAL AREALPLANLEGGING

Hva er barnetråkk?

Barnetråkk er en metode for å dokumentere arealbruk. Barn og unge viser sin  bruk av arealene i kommunen (eller deler av kommunen) - her og nå - ved å tegne dem på et kart. Det kan være grønne naturområder som brukes til skigåing, aking, skøyting, klatring og mye mer. Og det kan være grå asfaltflater i sentrumsnære områder, gater, gang- og sykkelstier osv. Poenget er at arealene brukes av barn og unge, til lek, til fysisk utfoldelse, som felles møteplasser. Metoden er primært tilrettelagt for barn fra ca. 8 til 13 år. Den er enkel å gjennomføre.  Registreringene er viktig fordi den er basert på barns og unges egen kunnskap.

Hvem deltar i registreringene?

Metoden er basert på et samarbeid mellom skolen og kommunens planleggings- og/eller tekniske enhet.  Initiativet kommer gjerne fra planenheten i samband med rulleringen av kommuneplanen eller arbeid med reguleringsplaner. Kommunens barnerepresentant er sentral i dette samarbeidet.  Idretten bør kobles inn i arbeidet med tanke på utvikling av nærmiljøanlegg, jf. St.meld. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endring.

Barnetråkk - et rart navn.  Hvorfor heter det barnetråkk?

Begrepet ble oppfunnet og først tatt i bruk av prosjektleder Eva Almhjell, som arbeidet med et prosjekt i Vestfold kalt "Staten til tjeneste - barn og unge" (1991-93). Hun kjente til at det fantes kart som viste dyretråkk i kommunene, dvs. registreringer av hvor elg og andre ville dyr beitet, deres spill- og kasteplasser osv. Kartene ble brukt aktivt i forbindelse med planleggingen av arealbruken i flere kommuner. Så hvorfor ikke lage kart som kunne vise barns og unges bruk av arealene? Og siden de selv vet best hvilke arealer de bruker, hvorfor ikke la dem gjøre registreringene selv? Derfor barnetråkk.

Voksnes ansvar å få fram barns og unges interesser i kommuneplanleggingen

Det er voksne fagfolk som arbeider med arealplanlegging i kommunen og det er voksne politikere som vedtar planene. De fleste av dem har konsekvenser for barn og unge. Det er viktig at både planleggere og politikere har kunnskaper om barn og unges arealbruk i kommunen. Det er planleggernes ansvar å synliggjøre dette i saksframstilling og kartgrunnlag i plan- og byggesaker, slik at politikerne har god kunnskap om saken før vedtak fattes. 

Barnetråkk bør suppleres med registreringer av skolens bruk av nærmiljøet og faglige vurderinger av arealer egnet for bruk i fremtiden

Det er også viktig at planleggere og beslutningstakere kjenner til skolenes referanseområder og områder som egner seg til lek og fysisk utfoldelse i fremtiden. Derfor bør barnas egne registreringer suppleres med skolenes registreringer av sin bruk av arealene i nærmiljøet og med barne- og planfaglige registreringer av arealer som egner seg til lek og egenorganiserte fysiske aktiviteter for barn i fremtiden.

Flere kommuner i Vestfold har laget barnetråkk, bl.a. Tjøme, Stokke, Svelvik, Holmstrand. Andebu kommune har nettopp avsluttet sitt arbeid med barnetråkkregistreringer. Erfaringene er nedfelt i en rapport som anbefales.

Vestfold fylkeskommune har forsterket sin innsats innen dette området ved å delta i prosjektet "Barn og unge:  Samfunnsengasjement, medvirkning og innflytelse".

Besøk våre hjemmesider >>